Bjørvika Etappe II i rute med samordningsmodell

I Bjørvika-utbyggingen i Oslo, som er det mest komplekse bygge- oganleggsprosjektet noensinne i fastlands-Norge, er erfaringen at det praktisktalt har vært umulig å få oversikt og kontroll på de prosjekterte dataene (ogdermed prosjektet) uten en felles 3D samordningsmodell.

Felles samordningsmodell

3D-modellering er som kjent vegen å gå i all slags design og konstruksjon.Novapoint fra Vianova Systems er den mest brukte verktøykassen tilprosjektering av samferdsels-infrastruktur i vår del av verden. NovapointVirtual Map er visualiseringsverktøyet som ligger til grunn forsamordningsmodellene som benyttes i de store utbyggingsprosjektene.

Med Virtual Map konverterer prosjektkoordinator alle de tverrfagligeprosjekteringsdataene fra fagaktørene i én felles virtuell samordningsmodell i3D. En virtuell modell som alle og enhver kan forstå og betrakte interaktivt.Visuell og automatisk modellsjekking kan dermed avdekke feil og mangler. På denmåten kan man samordne og rydde opp i tverrfaglige konflikter og mangler tidligi prosjekteringen, før feilene avdekkes på byggeplassen, da det kan kosteveldig dyrt å rette opp.

Ekstrem kompleksitet

Fem år var Bjørvika I-utbyggingen planlagt å ta. Nærmest på dagen fem åretter anleggstart settes hele tunnelsystemet i bruk i høst. Dette til tross forat prosjektet er en kombinasjon av ekstremt kompliserte vei- og tunnelsystemer,storstilt byutvikling samtidig, og et utall involverte aktører. Sannsynlighetenfor konflikter i skjæringspunktene mellom fagaktørene har i utgangspunktet værtveldig stor. Det samme gjelder for Bjørvika Etappe II som nå er underprosjektering.

Hovedelementene i Bjørvika Etappe II er Kong Håkon 5.s gate, som blir dennye atkomsten til Oslo fra E18 sørfra; Dronning Eufemias gate, som blirhovedgaten i bydelen; bru i Dronning Eufemias gate over nytt løp fra Akerselva;riving av Bispelokket og deler av Nylandsveien; samt bygging av ny bru forNylandsveien.

Umulig uten en samordningsmodell

Uten digital samordning hadde det nærmest vært umulig å holde oversikt ogkontroll, mener Odd Erik Rommetvedt i Aas-Jakobsen, som er kontraktspartner oghar ansvar for selve konstruksjonsarbeidene i Bjørvika Etappe II.I tillegg tilAas-Jakobsen har Vianova Plan og Trafikk ansvar for alle tekniske fag som vei,VA, drenering mm; Electronova har elektro; Geovita det geotekniske; ogDronninga Landskap har ansvaret for landskapsarkitekturen.

Prosjektet er et ekstremt komplisert anlegg. Det er enormt medinfrastruktur i bakken, tett i tett med elementer, forteller Torbjørn Tveiten iVianova Plan og Trafikk, som har koordinert samordningsmodell -arbeidene iBjørvika II-prosjektet. ― Bruken av samordningsmodell har vesentlig forenkletendringer og optimaliseringer underveis, noe som hadde vært svært utfordrendeog tidkrevende å gjøre på «gammelmåten».

God metodikk en forutsetning

Samordningsmodellen brukes derfor aktivt i prosessen med å kvalitetssikreløsninger og sjekke kollisjoner og mangler mellom fagene. Modellen blir også enunik «kommunikasjonskanal» mellom aktørene og med byggherren, og bidrar tilløpende god samhandling i prosjektet.

Krav fra Statens vegvesen

Det unike med Bjørvika II-prosjektet er at Statens vegvesen allerede itilbudsdokumentene satte krav om at aktører som ville være med, måtte kunnelevere sine fagmodeller til en tverrfaglig samordningsmodell. Webhotell erbrukt for å sikre enklest mulig tilgjengelighet og lagring av fagmodeller ogsamordningsmodell.

Vi bruker 3D-modellen til både prosjektering, kontroll og kvalitetssikring,sier Terje Lundsrud, fagansvarlig for planutforming og trafikk i Statensvegvesen. ― Vi slipper dermed flommen av tegninger, og modellen gjør detbetraktelig lettere å formidle prosjektet til omgivelsene. Samordningsmodellener et meget viktig hjelpemiddel for oss, sier han.

Statens vegvesen har vært veldig moden, utdyper Odd Erik Rommetvedt iAas-Jakobsen. ― Vi har derfor brukt kun modellen som underlag i våre løpendetverrfaglige prosjektmøter så langt. Der sitter vi om lag 20 personer benketforan den interaktive modellen på veggen, og diskuterer gjennom den fag forfag. Alle ser sine fag i forhold til de andre fagene, og kan fort se om noeikke stemmer.

Kontroll uten tegninger

Etter ni måneder hadde vi av den grunn ennå knapt produsert en tegning,fortsetter han. ― Vegvesenet er godt fornøyd med «kun» innsikt isamordningsmodellen og tør vente på tegninger. De skjønner at vi har kontroll.Det er dessuten både enklere og besparende å redigere én endring i modellen enni mange tegninger som omfattes av endringen. I starten er det masse endringerhele tiden, så det er mye å vinne på det. Prosessen hadde vært utroligtidkrevende og uoversiktlig kun med tegninger.

Prosjektet er så stort og komplisert at det hadde praktisk talt ikkevært mulig å holde oversikten over alle elementene uten samordningsmodell,konkluderer også Odd Erik Rommetvedt.

Strømlinjeformet arbeidsprosess

Det hele er bakt inn i en felles arbeidsprosess, kommenterer TorbjørnTveiten. ― Denne er også en klar forutsetning for at vi lykkes. Alle fagene måvære med, og alle aktører må jobbe etter samme metodikk.

Det er ikke komplisert å få til, men det kreves gode rutiner og disiplin. IBjørvika II har dette gått veldig bra. Alle partene leverer faktisk nå ihenhold til rutiner som nærmer seg automatikk, slutter han.

Nye E18 i Bamble, Ring 3 Ulven-Sinsen-prosjektet i Oslo ogringveien ved Marienborg i Trondheim, er andre eksempler på prosjekter som harhøstet meget god effekt av 3D samordningsmodell i prosjekteringen.